Slik stammet jeg i 2016

FOREDRAG: Mer kunnskap og forståelse om hva stamming og løpsk tale er vil gjøre hverdagen lettere for mange mennesker. Her fra et foredrag for lærerstudentene i Trondheim. Foto: Jon-Øivind Finbråten
FOREDRAG: Mer kunnskap og forståelse om hva stamming og løpsk tale er vil gjøre hverdagen lettere for mange mennesker. Her fra et foredrag for lærerstudentene i Trondheim. Foto: Jon-Øivind Finbråten

2016 er det året i mitt liv jeg har hatt et mest avslappet forhold til min stamming. 2016 er det året jeg har jobbet mest for å spre informasjon.

Jeg ser meg selv mer utenfra nå. Det er noe i meg som har gitt slipp. Roet seg ned. I 2013 og -14 trente jeg beinhardt på McGuire-teknikken, i fjor ble jeg styreleder i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS). Begge deler var viktig for meg og en vei mot mindre stamming og mer frihetsfølelse. For det er jo det vi alle vil, vi som stammer, vi vil ikke stamme. Til tider er det slitsomt og bare i veien. Et hinder fra å snakke som alle andre, og et hinder fra å være den vi oppfatter oss selv som.

Alle treningen på taleteknikk (McGuire) og foreningsarbeidet har gitt meg en helt ny forståelse for hva stamming betyr for hver enkelt. Vi er forskjellige. Som mennesker hver for oss, og som mennesker som stammer. Uansett hvor forskjellige vi er, og uansett hvilken måte vi velger å takle stammingen på, har vi mye til felles. Den samhørigheten er svært viktig for mange mennesker, og det er min største motivasjon for å jobbe med stammingen, på det personlige plan og som styreleder i NIFS.

HØR EKKO: Hvorfor stammer Martin?

LES: Kjempet mot stamming og løpsk tale i 40 år

LES: Nye informasjonsbrosjyrer om stamming og løpsk tale til barnehager og skoler

Stamming til folket

For foreningen har 2016 vært et spennende år, med flere store prosjekter som har det til felles: bidra til mer kunnskap og forståelse om stamming og løpsk tale (taleflytvansker) til folk flest. Min erfaring er at de fleste har hørt om stamming, men er usikre på hva det er og hvordan man som utenforstående skal te seg overfor en som står fast på ordene. De færreste har hørt om løpsk tale – selv ikke de som har løpsk tale er alltid klar over det.

NIFS har produsert to nye informasjonsbrosjyrer, en for barnehagen og en for skolen, samt en liten folder. Som et ledd i prosjektarbeidet har vi vært to fra styret som har holdt foredrag for studenter på barnehagelærer- og lærerstudiet flere steder i landet, og vi kommer til å fortsette med foredrag også i 2017. Jeg har også vært med på et annet stort og spennende prosjekt som dere vil få vite mer om på nyåret.

Jeg har blitt intervjuet på radio og i aviser om stamming som fenomen og om min egen stamming. Samlet sett håper jeg interessen fra media kan være med på å gjøre hverdagen til hver enkelt lettere å håndtere. Stamming er for mange forbundet med negative tanker og følelser, lav mestringsfølelse. Cirka en prosent av den voksne befolkningen stammer, hvilket betyr at de aller, aller fleste av oss snakker flytende, noe som for en som stammer oppfattes som det mest naturlige av alt, men noe som en ikke får til.

LES: Slik stammet jeg i 2015

LES: Slik stammet jeg i 2014

LES: Mediesaker om stamming

martin.aasen.wright@gmail.com

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s