Hva kan barnehagelærere om stamming?

MER KUNNSKAP: Mange barnehageansatte tar feil når de bagatelliserer stamming hos barn som noe helt normalt. Dialog mellom foreldre, barnehagepersonell og logoped er derfor viktig for å hjelpe barnet som stammer. Illustrasjonsfoto: Fotolia.com
MER KUNNSKAP: Mange barnehageansatte tar feil når de bagatelliserer stamming hos barn som noe helt normalt. Dialog mellom foreldre, barnehagepersonell og logoped er derfor viktig for å hjelpe barnet som stammer. Illustrasjonsfoto: Fotolia.com

Om et barn i barnehagealder viser tegn til stamming, er det avgjørende med tidlig hjelp hos logoped. Mer kunnskap til barnehageansatte vil kunne hjelpe mange barn i en sårbar situasjon.

På barnehagelærerstudiet får ikke studentene undervisning om stamming hos barn. Studentene lærer at «noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer». Dette bekrefter Kunnskapsdepartementet og flere læresteder vi har vært i kontakt med. Kunnskapsdepartementet forklarer at hvis studentene skal få undervisning om stamming hos barn, er det opp til det enkelte lærested.

Er dette godt nok? Blir mange nok barn med stamming fanget opp tidsnok? Hvilke konsekvenser får barna av for sen hjelp ved at de ansatte i barnehagen «ser det an»? Barnehagelærere skal se barns spesielle behov og kontakte fagkyndig hjelp så tidlig som mulig. Ifølge barnehageloven har disse barna rett på hjelp.

Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) har gjennom flere år fått mange henvendelser fra frustrerte barnehageforeldre som ikke får den hjelpen de har krav på. De møter barnehageansatte som er avvisende til å hjelpe, da de barnehageansatte mener at det ikke er behov fordi «barna vil vokse det av seg». Dette strider mot logopedenes grunnprinsipp om at tidlig innsats er det viktigste, og ikke minst strider det mot lovverket ved ikke å ta hensyn til barnehageforeldrenes mening. Tilbudet om spesialpedagogisk hjelp skal utformes i samarbeid med barnet og dets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn, ifølge barnehageloven §19-b.

Stammingen preger barn helt ned i treårsalder. De merker selv at de ikke snakker som andre barn, og derfor får de en følelse av å være annerledes og utenfor, og forskjellene mellom barn som stammer og barn som ikke stammer blir større når de blir eldre, ifølge doktorgradsstipendiat Linn Stokke Guttormsen ved Universitetet i Oslo. Mange barnehageansatte tar feil når de bagatelliserer stamming hos barn som noe helt normalt. Barnehagealderen er den alderen hvor det er størst sannsynlighet for at stamming forsvinner naturlig. Det er også den alderen hvor behandling av stamming er mest effektivt, og hvor logopedene ser at stammingen kan forsvinne helt etter behandling. Dialog mellom foreldre, barnehagepersonell og logoped er derfor viktig for å hjelpe barnet som stammer.

Barn som begynner å stamme, gjør det i to- til femårsalderen. Gjennomsnittlig starter stammingen ved 33 måneders alder når barna har utviklet et visst ordforråd, og begynner å sette ordene sammen til setninger. Fordi det er store individuelle forskjeller i barns språkutvikling, er det naturlig at stammingen starter ved ulik alder. Tre trekk er karakteristiske for stamming: 1) gjentakelse av lyder, stavelser og småord, 2) forlengelse av lyder, og/eller 3) fullstendige blokkeringer av lyd eller luft. Rundt 10 prosent av alle barn opplever stamming i en tidlig fase, med varierende alvorlighetsgrad, og 1 av 10 igjen fortsetter å stamme i voksen alder, ifølge logopedene Hilda Sønsterud og Karoline Hoff ved Statped Sørøst (Statlig spesialpedagogisk tjeneste).

På den internasjonale stammedagen, 22. oktober har NIFS følgende oppfordring: Det må på barnehagelærerstudiet undervises om hva som kjennetegner stamming hos barn, hva som skiller stamming fra småbarnstotring, og hva det innebærer for barn å stamme. Barnehageansatte må ikke vente på at taleflytbruddene skal forsvinne av seg selv, eller avfeie begynnende stamming som småbarnstotring. Videre bør barnehageansatte undersøke om foreldrene har lagt merke til taleflytbruddene og om de har kontaktet logoped. Om de ikke har det, kan barnehagen tilby å hjelpe foreldrene med å opprette kontakt med logoped, og gi dem informasjon om stamming.

Denne høsten ferdigstiller NIFS informasjonsbrosjyrer om taleflytvansker hos barn som skal sendes ut til barnehager, skoler og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) ved årsskiftet. Vi reiser også rundt på flere utdanningsinstitusjoner for å informere studentene om barn og taleflytvansker.

Undertegnede er styreleder og pressekontakt i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale

martin.aasen.wright@gmail.com

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s