Slipp stammingen fri

Jeg har aldri helt akseptert at jeg stammer, så jeg har alltid kjempet i mot. Det oppfordrer jeg deg til å gjøre, også.

Muligens har folk stilt seg spørsmålet noen ganger, «hvorfor vil han gi seg selv så mye motstand?». Jeg kan gi deg svaret med en gang: jeg synes ikke at stammingen skal stoppe meg fra å gjøre det jeg vil eller snakke med dem jeg vil.

Det har ikke alltid vært lett, men som oftest har det kommet noe godt ut av den tilsynelatende selvpiningen.

Selvutnevnt gruppeleder

På barne- og ungdomsskolen var jeg som regel den som meldte meg når det måtte velges gruppeleder i elevarbeid. Det var ikke for å blidgjøre læreren, det var for å blidgjøre meg selv. Gi meg selv utfordringen ved å ha ansvar og stå foran klassen og presentere arbeidet. Noen ganger stammet jeg mye, og jeg kunne kjenne svetten renne nedover ryggen. Hvordan pulsen steg og hvordan muskulaturen låste seg i halsen og kjeven. Men jeg kom meg igjennom.

To ganger på barneskolen hadde jeg hovedrollen under henholdsvis sommer- og juleavslutningen. Den første gangen var jeg konge, den andre gangen nissefar. Stykkene ble spilt på overtid.

LES OM HØSTWEEKEND: Stammingen sett utenfra (stamming.no/NIFS)

Vær åpen om stammingen

Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi i dag, 22. oktober er den internasjonale stammedagen. Jeg er styreleder i Norsk interesseforening for stamme, og på dagen i dag oppfordrer vi alle som stammer til å være åpen om stammingen. Det er de som selv stammer som vet mest om hvor frustrerende det kan være når ordene blir et hinder. For å bryte ned fordommer om stamming trengs sårt mer åpenhet om stamming.

En person som stammer kan bruke en uke på grue seg for å gå til Narvesen for å kjøpe en baconpølse i brød, fordi han stammer mest på «b». Frykten for å stamme vokser seg så stor at mange som stammer velger å være tause i flere sosiale situasjoner.

Hensikten med åpenheten er at man skal få en kontroll over stammingen ved å slippe katta ut av sekken. Dem man snakker med skjønner at man stammer, men vet ofte ikke hvordan de skal reagere. Man blir møtt med et unnvikende smil eller en nervøs latter, og står igjen og føler seg dum. Men, ved å være på offensiven, avvæpner man situasjonen. Man bryter ned egen frykt. Man er i angrepsposisjon, ikke i en underdanig forsvarssituasjon.

Gi mer f

Forrige helg hadde Norsk interesseforening for stamme et todagers seminar i Oslo. Under seminaret holdt blant andre en av Norges mest etterspurte foredragsholdere, Ingvard Wilhelmsen, lege og professor, et times innlegg. Han snakket om hvordan vi som mennesker ser på oss selv i forhold til de rundt oss og hva andre tenker om oss. Hans hovedbudskap er at man må ta ansvar for sitt eget liv. Det er ikke dine traumer, men hvordan du tar dem, som avgjør hvilke konsekvenser de får.

– Folk er ikke så opptatt av oss som du tror. Hvis de vet at du stammer, hva så? Folk er mest opptatt av seg selv. Hvor mye skal vi bry oss om noe vi ikke kan gjøre noe med? sa Ingvard Wilhelmsen, som oppfordret oss til å gi litt mer f i hva andre synes om stammingen.

Det mener jeg også. Gratulerer med dagen!

martin.aasen.wright@gmail.com

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s