Tre minutter med dyp stemme på telefonen

De små skrittene teller mest i det lange løp. Jeg snakket med mørk stemme ut av inngangsdøren.

– Grovt sett er det to typer mennesker. Den ene typen er de som litt uvillig kommer seg opp om morran, de som litt nølende og forsiktig går over gølvet og som litt forsiktig ser utover sida av rullgardinen og sukker: «Ja ja. Ny dag.». Så er det en sånn helt motsatt type som spretter opp. Av seg sjøl. Kraftig. Eksplosivt. Og jogger over gølvet, slår opp rullgardinen, slår seg på brøstet: «Ai ai! Ny dag!». Ute er det vertikalt snøvær og i midten av juli. Det er de vi kaller optimister. (Lillebjørn Nilsen, Grieghallen, 1989).

Hvem er jeg her? Jeg skal innrømme at jeg er en god blanding. Når det gjelder min stamming og bruk av McGuire-teknikken, kan jeg garantere dere at når jeg spretter opp av senga og danser ut på kjøkkenet. Da, ja, da går resten av dagen som en drøm. Jeg smiler til alle jeg treffer. Bruker god teknikk. Stamming og mentalitet går hånd-i-hånd.

Den nye trend

Jeg vet det. Motivasjon. Selvutvikling. Energi. Fine ord. Pompøst. Dette er den nye trend. Alle skal vi være motiverte. Vi melder oss på selvutviklingskurs. Vi snakker om energien i rommet.

Glem pompøsiteten. Hva betyr det? Sagt enkelt, kommer jeg smilende mot en annen person og snakker med et like stort smil, får jeg et strålende smil tilbake. Energi. Jeg ville ha sagt utstråling. Men det er det samme.

Forskningen har ikke knekt stammekoden ennå. Men det jobbes hardt med hva som kan forårsake stamming. Stamming er mest sannsynlig arvelig. Forskningen trekker frem tre gener som de mest aktuelle. Stamming skyldes ikke traumatiske opplevelser i barndommen eller andre psykologiske hendelser, slik filmen «Kongens tale» antyder (selv om jeg her vil presisere at filmen skildrer 1939, ikke 2014).

Det som jeg vil legge vekt på, er at stamming i hverdagen sitter i hodet. I mine tanker. Sier jeg til meg selv at «nå må jeg ikke stamme», hva skjer da? Jeg stammer. Jeg blir så opphengt i hva jeg IKKE skal gjøre. Da gjør jeg det. Derimot, hvis jeg sier: «Jeg skal gå rett inn i den diskusjonen og si akkurat DET på den bestemte måten (for eksempel med bruk av frivillig stamming eller dyp stemme)». Da gjør jeg det. Med stødig kontroll.

En slik innstilling krever mot og positive tanker om seg selv. Det er lov å være god mot seg selv.

Den ene telefonen

Ja, jeg vet dere sier det. Lettere sagt enn gjort. Motivasjon. Selvutvikling. Energi.

Ingen dager er like. Jeg møter også motgang. Jeg har mange ganger bannet til meg selv og bedt stammingen brenne et visst sted. Men det hjelper lite i lengden.

Det som faktisk hjelper, er de små skrittene. Arbeidet med McGuire-teknikken er langsiktig, med opp- og nedturer. Det som hjelper er å finne inspirasjon i de små fremskrittene. For å si det på motivasjonsspråket: Hva legger du vekt på hvis du presterte 80 prosent bra og 20 prosent mindre bra? De 80, eller de 20?

Her om dagen ringte en kamerat i McGuire-miljøet.

– Har du tre minutter? spør han.

– Ja, svarer jeg.

Jeg var på vei til jobb, men tre minutter har vi alle.

– Jeg trenger å trene på dyp stemme, sier han.

– Kjør på, svarer jeg.

Så står vi der, med hver vår telefonen inn til øret. Puster dypt. Snakker dypt. Tre minutter senere:

– Nå må jeg gå. Jeg hører jeg har dyp stemme nå, sier han fornøyd.

– Det hører jeg. Ha en god dag!

Jeg smilte litt ekstra etter det.

martin.aasen.wright@gmail.com

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s